Bergtatt

PRESSEMELDING:

For lenge, lenge siden lå fjellet under en kvelende kappe av is. Istid fulgte istid. Så reiste fjellet seg. Stolte fjellrygger og tinder steg mektig og voldsomt og la breene under seg. Gnurende stein, is og smeltevann slipte, sprengte, grov og bygde gjennom årtusener. Et svimlende fjellrike steg fram, Jotunheimen med sjarm og skjønnhet, vakre linjer og ville vegger. 40 millioner år senere står jeg ydmyk på en av disse fjellryggene som skjærer gjennom bre-isen og omgjør lys, linjer, kontraster og opplevelser til data på et lite minnekort. Data som foreviger små øyeblikk av en uendelig historie. Det er fjell så langt øyet rekker. Tind på tind dekker himmelranden fra øst til vest og fra nord til sør. Fjellheimen stråler foran meg. Jeg føler meg liten, men likevel stor. Liten og ydmyk over å være en ørliten prikk i storheten og uendeligheten. Stor av gleden over å oppleve. Stillheten, skjønnheten, voldsomheten lokker. Jeg må alltid tilbake, til fjellet. Jeg er bergtatt.