Utstillingsinfo
- Periode01.03.12 - 25.03.12
- StedFotografiens hus, Oslo
Det er denne innsiden Knut Andresen har fotografert. Helt siden fotografen leste Ingvar Ambjørnsens debutroman 23-salen på midten av 80-tallet, har stedets mørke historie fascinert han. Da fotografen fikk muligheten til å besøke Lier, var det naturlig å ta med et fotografiapparat for å dokumentere.
Lier Asyl stod ferdig i 1926 med sju praktfulle bygninger i naturskjønne omgivelser. Fire av byggene har stått tomme siden midten av 80-tallet. Forfallet kan være irreversibelt, noe som er en tragedie, ifølge den knappe pressemeldingen fra Fotografiens hus.
- Hva med nytt liv, nytt innhold? Hva med å gjøre stedet om til en inspirerende og vakker deltakerlandsby under OL i 2022? Asyl=fristed. Mye har vært sagt og skrevet om Lier psykiatriske sykehus, enda mere ikke. Det er imidlertid forfallets estetikk som belyses i denne utstillingen.
Utstillingen åpner torsdag 1. mars klokken 19.
Knut Andresen
Knut Andresen
Hele prosjektet er et innlegg for å bevare stedet, gi det nytt innhold, nytt liv.
Jeg skal ikke kommentere bildene her i det hele tatt, men derimot stille dere et spørsmål som jeg er opptatt av.
Hvilke tanker har dere om å ta seg inn på annen manns eiendom uten tillatelse? Det synes for meg at dere overhodet ikke har respekt for at disse bygningene er avstengt (svært godt merket) og ikke i bruk, samtidig som det faktisk er pasientbehandling på store deler av området. Hvordan tror dere at disse pasientene reagerer på at det foregår aktivitet i bygningene rundt dem? Flakkende lys på nattestid, støy og uroligheter er ikke det disse pasientene har mest behov for.
Jeg synes det er trist at hobbyen, for noen, overskygger alt og tilsidesetter lover og regler, samt total mangel på respekt for svært syke mennesker.
Mvh
Jon Hoff
Har forresten også vært der ved et par anledninger. Her er min versjon av rommet: http://www.flickr.com/photos/norue/5696490166/
Når jeg var på stedet selv, var det som slo meg arkitekturen og rommene. Også menneskeskapt, men med et helt annet, positivt fortegn. Det er dette prosjektet "Om hundre år er allting glemt?"
Det var svært få, som i 1926, kunne spå at f.eks. lobotomering ble en vitenskaplig metode 20 år etter.
Selvmotsigende?
"I en del av fotografiene har jeg justert lyset kraftig, for å kommentere stedets iboende uskyld, samt peke på dets forgjengelighet,..."
"Stedet fortjener nytt liv, nytt innhold.
Prosjektet er et fattig forsøk på å inspirere til dette."
Kanskje det er bare meg, med disse sitatene motsier hverandre en del.
Opptatt / fascinert av stedets mørke historie, og dype personlige tragedier, men samtidig ønsker å vise stedets uskyld?
Sorry, men dette er du nødt til å forklare meg.
I en del av fotografiene har jeg justert lyset kraftig, for å kommentere stedets iboende uskyld, samt peke på dets forgjengelighet, på tross av massive strukturer.Tiden er i ferd med å hviske ut rommene, flate de ut, fjerne kontraster og dybde. Om noen vil definere dette som blast, har jeg ingen problemer med det.
Mange rom åpner også for en tolkning innover. Rom vi mennesker bærer på som med hell kunne ha godt av å åpne opp, lufte ut, rydde og til og med renovere.
Stedet fortjener nytt liv, nytt innhold.
Prosjektet er et fattig forsøk på å inspirere til dette. Fotografiene er tatt med et Ixus 850 is. Kanskje noe dyslektisk i teknologiens gullalder, men det passet ypperlig til dette kunstprosjektet.
Utstillingen henger til 25. mars.
bilde nr. 593556
Sorry, men ikke imponert.
Andreas