Vigeland og fotografiet

Denne våren kan du bli litt bedre kjent med kunstneren bak en av landets største turistattraksjoner. I utstillingen "Gustav Vigeland og fotografiet" på Vigelandmuseet i Oslo stilles et utvalg av Gustav Vigelands fotosamling ut for første gang.

- Museet har en stor samling med over 5000 glassplater og i 2008 bestemte vi oss for å digitalisere alle disse. Da de var ferdig digitalisert, tenkte vi at det ville være gøy å lage en utstilling om Vigelands forhold til fotografiet, forteller utstilingsansvarlig Guri Skuggen til foto.no.

Vigelands forhold til fotografiet har aldri tidligere vært gjenstand for en utstilling, slik som har vært tilfelle med for eksempel Edvard Munch, hvis fotografier tiltrakk flere titalls tusen besøkende på Pompidou-senteret i Paris i vinter.

Vigelands virke og dagligliv
Nå er flere saler i den ærverdige gamle bygningen i nærheten av Vigelandsparken fylt med bilder av Vigeland og hans kunst, sammen med notater og gamle kameraer. Allerede på 1890-tallet, svært tidlig i en karriere som begynte i 1889, tok Vigeland i bruk fotografiet. Hans assistent og elsker Inga Syvertsen sto bak flere av bildene. På oppdrag fra Vigeland dokumenterte hun skulpturene hans, men hun fanget også mer hverdagslige hendelser gjennom linsen. Vigeland er fotografert poserende med skulpturene sine, på kafe og iført kostymer, som forberedelse til kunstverk han skulle lage.

- Hun var nok ekstremt opptatt av å dokumentere Vigelands virke for ettertiden, og jeg tror også hun hadde en egeninteresse for fotografi, forteller Skuggen.

Sammen med bildene førte hun detaljerte notater om omstendighetene rundt dem, noe som har gjort prosessen med å sette sammen utstillingen lettere. Flere av notatene er perfekt bevart, og er utstilt i montere.

Brukte fotografi som markedsføring
Vigeland eide også en samling med 4000 bilder tatt av andre fotografer som han kjøpte inn i løpet av sitt liv. På enkelte av bildene i utstillingen ser man at veggene på atelieret hans er dekket av fotografier, som han brukte både til inspirasjon og som hjelpemiddel. Men særlig interessert i å fotografere selv, det var han ikke.

- Vigeland tok ikke så mange bilder selv. Han var ikke opptatt av fotografiet som medium eller som kunst, men så på fotografi som dokumentasjon og brukte det til å markedsføre kunsten sin.

I tillegg til Inga Syvertsen, ble profesjonelle fotografer som Anders Beer Wilse og Olaf Martin Peder Væring hyret inn for å dokumentere kunstverkene, og bildene ble deretter sendt rundt både nasjonalt og internasjonalt som markedsføring. Bildene i seg selv var imidlertid ikke til salgs. Vigeland var redd for at fotografiene skulle erstatte kunstverkene og nektet i flere tilfeller at bildene i det hele tatt ble publisert i magasiner og aviser.

Kunstneren pg privatpersonen
Skuggen forteller at de gjennom arbeidet med fotografiene og utstillingen har blitt litt bedre kjent med Vigeland. Utstillingen gir et innblikk i både kunstneren og privatpersonen Gustav Vigeland. Vi får se hvordan noen av hans mest kjente skulpturer ble til, samtidig som privatpersonen kommer til syne i Syvertsens øyeblikksbilder. Noen av bildene viser i tillegg skulpturer som senere ble ødelagt, og som man ikke har noen kjennskap til utover bildene. Blant annet et selvportrett av kunstneren, som ble ødelagt for å skaffe leire til Abel-monumentet.

Det er bare et lite utvalg av de 5000 bildene i samlingen med Vigelands egne fotografier som er presentert på veggene.

- Men tanken er at om ikke lenge vil alle bildene være tilgjengelig på hjemmesiden vår, forteller Skuggen.

Utstillingen Gustav Vigeland og fotografiet åpner på Vigelandmuseet 17. februar og varer frem til 13. mai. Samtidig med utstillingen gis det også ut en bok ved samme navn.